Ane Børrud

ane.borrud@lomedia.no 

12. juni 2019 vedtok et enstemmig fylkesting i Trøndelag fylkeskommune at det skulle settes krav til tariffavtale i fire nye veidriftskontraktene som skulle lyses ut i Røros, Stjørdal, Trondheim og Hitra. «Det settes krav til at entreprenørene skal ha inngått tariffavtale», sto det i mandatet for driftskontraktene.

I strid med EØS-avtalen 

Men i november samme år fikk tilhengerne av krav om tariffavtale seg en kalddusj. Fylkesrådmannen anbefalte fylkestinget å gå tilbake på vedtaket som var gjort, fordi han mente vedtaket var i strid med EØS-avtalen. Seksjon for Jus og anskaffelser ble bedt om å undersøke om et slikt tariff-krav var lovlig å stille. I tillegg ble saken undersøkt eksternt av et advokatfirma.

Konklusjonen var tydelig: Anskaffelsesregelverket og EØS-avtalen var til hinder for at man kunne stille et slikt krav om pålagt inngåelse av tariffavtale. Hvis fylkeskommunen stilte krav om tariffavtale, kunne følgene blir store. Fylkeskommunen kunne bli saksøkt, den kunne bli krevd for erstatning, veivedlikeholdsarbeidet kunne bli stoppet inntil rettslig avgjørelse og fylkeskommunen kunne bli brakt inn for Efta-domstolen. 

Arbeiderpartiet fremmet så et nytt forslag om å stille krav om at hovedentreprenører på en kontrakt skulle ha tariffavtale. I desember samme år ble saken behandlet under et fylkestingsmøte i Steinkjer. Avstemningen sto med 28 mot 28 stemmer, men et nei fra fylkesvaraordfører Tomas Iver Hallem (Sp), som hadde dobbeltstemme på fylkestinget, avgjorde spørsmålet, og fikk nei-siden til å telle 29 stemmer.

Forslaget fra Arbeiderpartiet ble dermed skrotet, og KrFs forslag om å gå bort fra vedtaket, vant.

Nytt vedtak

I september neste år utløper to veidriftskontrakter i Trøndelag: Orkland og Namsos. 15. juni i år skulle fylkestinget i Trøndelag behandle hvilke krav som skulle settes til utarbeidelse av anbudspapirene for disse kontraktene. I Innstillingen var det ikke krav om at verken hovedentreprenørene eller entreprenørene skulle ha tariffavtale. 

Da fremmet Rødt, sammen med og SV og MDG, et forslag om at det skulle stilles krav om landsomfattende tariffavtale hos hovedentreprenør. Forslaget ble vedtatt med stemmene til Ap, Sp, MDG, SV, Rødt og KrF.

Ap: Ble veldig overrasket

En av Arbeiderpartiets (Ap) representanter på fylkestinget i Trøndelag er distriktssekretær i Norsk Arbeidsmandsforbund avdeling 8 Innlandet, Pål Sture Nilsen. 

Han forteller at Arbeiderpartiet ble spurt om å være med å fremme forslaget om tariffavtale hos hovedentreprenører sammen med Rødt, SV og MGD.

– Men siden vi ble nedstemt forrige gang, og rådmannen var så tydelig på at dette var i strid med EØS-avtalen, så trodde vi nok at det ikke kom til å gå gjennom denne gangen heller. 

Da saken kom til avstemming, stemte Arbeiderpartiet for forslaget.

– Selvfølgelig. Det var jo det samme forslaget som vi fremmet i 2019!

Nilsen ble veldig overrasket da både Sp og KrF denne gangen stemte for forslaget, men er glad for at forslaget endelig er vedtatt. 

Gjelder ikke underentreprenørene

Ifølge Pål Sture Nilsen vil ikke fylkestingets vedtak ha noen umiddelbare konsekvenser for veidriften. Alle de store hovedentreprenørene i fylket har allerede tariffavtale. Og vedtaket setter ikke krav til at underentreprenører har tariffavtale. 

– Da vi fremmet krav om at alle entreprenører skulle ha tariffavtale i juni 2019, var det vel vitende om at hovedentreprenørene per i dag har tariffavtale. Vårt forslag var et forsøk på å demme opp for useriøse underentreprenører nedover i rekka. 

Likevel kan vedtaket ha en indirekte innvirkning på underentreprenørene, mener Nilsen. 

– Det ligger bestemmelser i tariffavtalene som sier at bedriften er pliktig å drøfte innleie og bortsetting av arbeid med de ansatte. Dermed er det opp til de tillitsvalgte å drøfte hvilke underentreprenører som skal brukes. Vår tanke var gi de tillitsvalgte ytterlige verktøy i kassa for å sørge for at hele rekka er seriøs. 

– Greit å få avklart

Pål Sture Nilsen ser for seg to scenarioer etter at kontraktene for veivedlikehold i Orkland og Namsos lyses ut, med krav om tariffavtale hos hovedentreprenørene. Det ene er at det ikke skjer noen ting. 

– Hovedentreprenørene har allerede tariffavtale, og det kan godt hende at det aldri blir noe mer snakk om eventuelle brudd på EØS-avtalen. 

Den andre er at det kommer søksmål mot fylkeskommunen for brudd på EØS-reglene. Det tar Nilsen i så fall med knusende ro. 

– Jeg mener at alle entreprenører har lik mulighet til å få seg en tariffavtale. Men uansett hadde det vært greit å få dette avklart juridisk. Ap har sagt at vi skal utforske handlingsrommet i EØS-avtalen. For meg er det åpenbart at krav om tariffavtale er et område vi bør utfordre EØS-avtalen på. 

KrF: Et tydelig signal

Da saken var oppe til behandling i desember 2019, falt Kristelig Folkeparti (KrF) ned på at risikoen ved å vedta krav om tariffavtale var for stor – selv om partiet i utgangspunktet ønsket å støtte forslaget. 

– Fylkestinget har vedtatt en anskaffelsesstrategi som sier at vi skal ta en aktiv rolle og bruke vår innkjøpsmakt til å oppnå politiske mål, som for eksempel klima og miljø og et ryddig og anstendig arbeidsliv. Dette støtter selvfølgelig KrF, sier fylkestingsgruppeleder for KrF, Karin B. Bjørkhaug.

– For to år siden informerte Fylkesrådmannen blant annet om at en rettslig prosess som følge av kravet ville kunne føre til at vi ikke hadde noen til å drifte veiene. Det var en krevende situasjon. 

Da saken kom opp igjen før sommeren i år, oppfattet ikke Bjørkhaug at signalene var like kritiske og tydelige som ved forrige korsvei. 

– Vi tror uansett det er viktig at vi går foran og setter noen krav, selv om det er en risiko knyttet til vedtaket. Dette er et tydelig signal fra oss politikere, avslutter fylkestingsgruppelederen. 

Sp: Sjekke ut handlingsrommet

Fylkesvaraordfører Tomas Iver Hallem fra Senterpartiet (Sp) stemte mot forslaget om krav om tariffavtale hos hovedentreprenører i desember 2019. 

– For to år siden lå det en sterk advarsel fra administrasjonen om at vi ville bryte EØS-avtalen hvis vi stemte for kravet om tariffavtale. Da valgte jeg å lytte til dem, til tross for at Senterpartiet er kritisk til den delen av EØS-avtalen der EØS-reglene får forrang foran norske regler.

Denne gangen stemte han for. 

– Saken kom opp med disse to nye driftskontraktene, og Senterpartiet stemte for et krav om tariffavtale hos hovedentreprenørene. For min egen del ønsker jeg å teste ut handlingsrommet i EØS-avtalen, sier han. 

Hallem håper og tror at det ikke kommer noen reaksjoner på kravet i anbudspapirene. I så fall mener han Trøndelag fylkeskommune har satt standarden for nye driftskontrakter. 

– Men tiden vil vise hva som skjer. Dersom det kommer reaksjoner, vil saken i så fall synliggjøre hvordan vi i Norge ønsker at rettigheter for ansatte skal ivaretas, kontra EØS-lovgivningens inngripen i norsk lovgivning. Det skal i så fall bli interessant å se, avslutter varafylkesordføreren.